Skip to main content

Songs

Songs

Møte, 'The Tryst' (1895) Op.67 no.4


Part of a series or song cycle:

Haugtussa (Op.67)


Møte, 'The Tryst'

Ho sit ein Sundag lengtande i Li;
det strøymer på med desse søte Tankar,
og Hjerta fullt og tungt i Barmen bankar,
og Draumen vaknar, bivrande og blid.
Då gjeng det som ei Hildring yver Nuten;
ho raudner heit; der kjem den vene Guten.
Burt vil ho gøyma seg i Ørska brå,
men stoggar tryllt og Augo mot han vender;
dei tek einannan i dei varme Hender
og stend so der og veit seg inkje Råd.
Då bryt ho ut i dette Undringsord:
»Men snille deg då … at du er så stor!«
Og som det lid til svale Kveldings Stund,
alt meir og meir i Lengt dei saman søkjer,
og brådt um Hals den unge Arm seg krøkjer
og øre skjelv dei saman Munn mot Munn.
Alt svimrar burt. Og der i Kvelden varm
i heite Sæle søv ho i hans Arm.

The Tryst

On Sunday she sits on the hill –
Her head filled with wonderful thoughts,
Her heart beating noisily in her breast,
And a dream seems to wake shyly within her.
Suddenly, like an apparition on the mountainside,
She blushes; the handsome boy appears.
She wants to hide in her confusion,
But bewitched, she turns her gaze towards him;
They grasp each other’s warm hands
And simply stand, not knowing what to do.
Then, she bursts out in wonder
‘But you’ve grown so tall!’
And as the cool evening approaches,
Ever more longingly they reach for each other,
Their young arms embracing
And trembling, mouth meets mouth.
Everything faints away. And in the warm evening
She sleeps – in pure bliss – in his arms.

Sorry, no further description available.

Previously performed at:

(As part of a song cycle/series:)